Snøbarnet

Snøbarnet av Eowyn Ivey, 5/5 stjerner

Mens snøen har lavet ned i mengder utenfor vinduet mitt, skapte det stemning for å ta frem boka Snøbarnet av Eowyn Ivey som har stått en stund i bokhylla.

Handlingen ligger til Alaska i 1920, hvor det gamle ekteparet Mabel og Jack flyttet til for å starte et nytt liv. Ute i villmarken i en hytte bor og lever de av det gården gir dem. Paret er barnløse etter å ha mistet et barn under graviditet, og savnet er stort. Tiden har gått, og nå er de for gamle til å få egne barn. På randen av selvmord og sinnforstyrrelse etter det store tapet og isolasjonen ute i Alaskas villmark, der de sorgtunge strever seg gjennom de stille dagene, driver de fra hverandre i gjensidig taushet.

     "Det lå i flagringen av nattsvermernes vinger mot glasset, og løftet om elvenymfer i kulpene med glitrende solflekker. I duften av eiketrærne den sommerkvelden hun ble forelsket, og i det stigende daggryet som gjorde vannet til glitrende lys i dammen der kuene drakk." 

En dag, mens den første snøen kommer, går de ut og begynner å leke i snøen som daler ned. Sammen lager de en snøjente, kler henne i en blå kåpe, skjerf og blå votter, lager hår av halm og fryder seg som unger selv, over å leke med snøen. Morgenen etter er snøjenten vekke, men bare noen fotspor i sneen er igjen. Snøbarnet, engelen, eventyrfeen, naturånden, fører paret som driver fra hverandre i melankolien og sorgen over tapt liv, nærmere igjen.  De gjenoppretter en nærhet som lenge har ligget i dvale. Det gir dem en ny livsgnist, de føler seg unge igjen, og de får en større stå-på-vilje til tross for stor motstand året igjennom. Lyspunktene i livet er Snøbarnet, som de får så kjært. Romanen handler om familie, og om å bli glad i et barn som ikke er sitt eget. Det er ikke nødvendigvis blodsbånd som knytter mennesker sammen, men kjærlighet og det man gjør for de man er glad i.

     "De skapte barnet den kvelden, fødte henne av is og snø og lengsel."

Romanen er eventyrlig, med fantastiske naturskildringer, det er nesten så du kan kjenne duften av snø og gran mens du leser den. Beskrivelsen av stillheten, og lydene som bryter den. Duftene av vinterskog. Snøfnuggene som smelter når de lander på varm hud. Dette er en atmosfærisk unikt skrevet roman med skildringer som gjør at du umiddelbart lever deg lett inn i Alaskas ville naturverden. Samtidig som at den er som et eventyr, er den også hard realisme. Vil sterkt anbefale denne romanen som gir en trollbindende leseopplevelse!

Måten Ivey skriver på, ved møtene med Snøbarnet hvor det utelates anførselstegn ved dialogene karakterene imellom, antyder en slags drømmesekvens, som gjør møtene med Faina mer drømmeaktig og eventyrlig, det skapes en stemning med en stillhet og ro, som man finner i naturens stille. Med Faina kommer man nærmere naturens dype kjerne. Ivey´s debutbok er nydelig, eventyrlig og knakende godt skrevet. Dette er en roman som trollbandt meg.

     "Alt glitret og skinte som om hele verden var ny, klekket ut av et isegg samme morgen. Pilegrenene var dekket av rim, fossene innkapslet i is, og over det snødekte landskapet gikk spor fra hundrevis av ville dyr på kryss og tvers. rødmus, coyoter og rev, spor etter brede gaupepoter, etter elg og dansende skjærer."