Nye bøker

Disse bøkene er de siste som har fått komme hjem til bokhylla mi i løpet av den siste tiden, jeg ser frem til mange gode leseopplevelser med denne fine stabelen med bøker.

En nydelig utgave av klassikeren "Little Women" av Louisa May Alcott, skrevet i 1868, er vakkert innbundet i clothbound fra Puffin Cloth Classic. Denne romanen, som passer både for voksne og barn, handler om søstrene March som vokser opp sammen, og med en far som er i krigen, er det smått med penger, men det stopper de ikke i å ha det gøy. Etter romanen er det et tillegg i boka, der du tar et dypere dykk inn i forfatterens liv og person, omtale om de tre filmatiseringene av filmen, en beskrivelse av hver karakter i romanen med mere.

Klassikeren "Lolita" av Vladimir Nabokov, først utgitt i 1955 og filmatisert i 1997. Denne versjonen er fra Penguin Classics, og er en nydelig utgave med mintfarget og kremhvitt bokomslag. 

"Engletreet" av Lucinda Riley, utgitt i 2014. Handlingen er lagt til herskapshuset Marchmont Hall, som ligger idyllisk til i Wales, og dit kommer Greta Marchmont tilbake til etter mange år, og oppdager en sjokkerende sannhet.  

"We never asked for Wings", av Vanessa Diffenbaugh, utgitt i 2015. Om alenemoren Letty som gjør alt for sine barn, og oppdrar de med god hjelp fra sin egen mor. Hun forsøker å gi barna en god fremtid, og på veien dukker det opp utfordringer.

"Stardust" av Neil Gaiman, skrevet i 1999, filmatisert i 2007. En fantasyroman om den forelskede Tristan som lover Victoria å hente en stjerne som har falt ned, til henne. En kjærlighetshistorie og eventyrlig fantastihistorie. Jeg har ikke sett filmen, og tror at denne blir spennende å lese, og litt utenfor de sjangere jeg vanligvis leser. 

"The little book of Hygge" er skrevet av Meik Wiking, som selv studerer ved "The Hapiness Research Institute", der studerer og forsker han på hva som gjør mennesker glade og lykkelige. I denne boka tar han for seg begrepet Hygge, og hva det er som skaper Hygge, og hvorfor hygge er en så stor greie blant danskene. Boka er full av illustrasjoner og flotte fotografier, der er matoppskrifter som skal skape hygge, og mange gode tips til hvordan man skal ha en mer hyggelig hverdag, både i og utenfor hjemmet. På godt norsk vil vi nok bruke begrepet Kos om det samme. Kos og koselig. 

"The Year of Living Danishly" av Helen Russell

"The Year of Living Danishly" av Helen Russell, original utgitt i 2015 i UK, 2/5 stjerner.

Helen Russell, livsstilsmagasinjournalist fra London, starter sammen med mannen, et nytt liv i Jylland i Danmark, hvor de skal bo og leve i ett års tid, da mannen hennes får jobb i Legoland. I løpet av det året, forsøker Helen å finne ut av om Danmark er verdens beste land å bo i, og om Danmark er den lykkeligste plass på jord.

"´Just this morning,´ he said, showing me an email that had indeed come out of the blue earlier that day, getting in touch and asking whether he´d be interested in relocating... to Denmark. The country of pastries , bacon, strong fictional females and my husband´s favorite childhood toy."

Boka er delt opp i tolv emner, ett for hver måned, der hun tar for seg hjemmet og begrepet Hygge i ett  kapittel, dansk arbeidsliv, hun tar opp danske tradisjoner, likestillingen i Danmark, og hvordan det er å være kvinne i Danmark, skattesystemet, mattradisjoner, klima og vær, og barn og familieliv i Danmark. Hvert kapittel oppsummeres med fem-seks punkter over ting som hun har lært iløpet av måneden om å leve i Danmark. Den er skrevet på en humorfylt og vittig måte, med masse ironi og jeg lo høyt flere ganger i første halvdel av boka, og i begynnelsen av boka var den ganske morsom å lese, men fra midten og utover, syns jeg det ble litt vel mye tall og gjentakelser, så på slutten ble den litt langdryg å lese. Hun baserer mye på forskning, ofte fra tilfeldige artikler funnet på Google, noe som senker bokas troverdighet, samtidig som at det kanskje er ment for å være litt overfladisk. Hun driver med litt forskning til boka si, om dansker er de lykkeligste, og alle personene som hun spør åpent om de er lykkelige, svarer mellom åtte og ti på en skala fra en til ti. Selvfølgelig svarer de det, når hun spør. Hun spør høyt utdannede, vellykkede mennesker som uansett aldri ville ha innrømmet om de ikke var lykkelige i livet. Generaliseringene er mange i boka, blant annet skriver hun at folk i Danmark er lykkelige, fordi de ikke har sympati med dyr som blir dissekert, ergo er de lykkelige mennesker. Likevel, får hun frem ved å skrive om henne og mannens langvarige problemer med å få barn, og den stressfylte hverdagen de hadde i London, at Danmark er et godt sted å være, også da hun plutselig og uventet klarer å bli gravid mens de bor i Jylland. 

"Am I, I hesitate to even dare to think it, am I... happy? Just as I am? Danish-style?"

Boka er veldig informativ, og absolutt noe å lese om man vurderer å bosette seg i Danmark for ett år eller to. Den danske kulturen, og deres tradisjoner og regler, det er nok ikke mye hun har utelatt å fortelle om i boka, så den er veldig informativ. Tilogmed janteloven og dens betydning for dansker, blir nevnt. Likevel, savna jeg litt den skandinaviske feelingen, og mer av den virkelig danske levemåte. Kanskje ble hun ikke godt kjent med noen dansker, annet enn overfladiske bekjentskaper, og derfor ikke fikk gå helt til bunns i ting. Generelt får forfatteren frem at Danmark er et godt land å bo i, og jeg tror henne så vel. 

"Fioler i mars" av Sarah Jio

"Fioler i mars", av Sarah Jio, originalt utgitt i 2011, 4/5 stjerner 

"Fioler i Mars" starter i New York-leiligheten Emily delte med ektemannen Joel, som hadde vært utro og forlatt henne for en annen kvinne, der de pakker sammen og fordeler sine ting. Skilsmissen var et faktum. Hun finner igjen favorittromanen Years of Grace, som hun hadde et helt spesielt forhold til, og som har påvirket hennes skriving og perspektiv på ting. Hun har selv utgitt en bestselger, og etter skilsmissen drar hun til sin tante Bee på Bainbrigde Island for å få ting på avstand, og for å gjøre research for sin nye bok. Vel fremme i huset ved stranden til Bee, finner hun en vakker dagbok på rommet som hun sover på. Den er skrevet i 1943, og det viser seg etterhvert som hun leser, at den har forbindelser til hennes eget liv. Dette er en historie i en historie, og det trekkes paralleller til hennes eget liv og har betydning for hennes egne fremtidige avgjørelser i livet. Et stort mysterium må løses, og det er en kamp mot tiden. Det er mange karakterer å forholde seg til, og det skifter raskt mellom historiene, noe som er litt vanskelig å holde oversikt over i begynnelsen, det er det eneste som er å sette ut på romanen.

"Historien du leser, bærer med seg mange hemmeligheter - slike som kan endre livet her og nå. Ditt liv. Din tantes. Og andres."

"En fortelling brygget i hjertet mitt, jeg visste den ville bruke tid på å modnes. Jeg skulle vente på den. Jeg skulle være tålmodig."

Dette er en bok som fanget meg helt fra starten av, den er en annerledes roman om sterke vennskapsbånd, kjærlighet og famile. Det er sandstrender, solnedganger, sjøluft og paradisaktige beskrivelser, og jeg fikk virkelig øyfølelsen av denne feelgood-boka. Den er en virkelig sidevender, og med det lette og flytende språket, er de 313 sidene raske å lese. Forfatteren overrasker leseren gjennom hele boka, som er en stemningsskapende og gripende debutroman. Jeg likte spesielt godt romanfiguren Esther, og der var hjerteskjærende og romantiske scener, der jeg som leser stadig hadde et håp om at alt ville ende bra for henne. Denne feelgood-romanen skaper en lun sommerstemning, og man kan nærmest kjenne duften av sjø, sol og blomstene som beskrevet i romanen.

"The Snow Queen and other winter tales" Barnes & Noble

"The Snow Queen and other winter tales", utgitt av Barnes & Noble, 2015.

"The Snow Queen and other winter tales", er en nydelig bok fra Barnes & Noble. Jeg fant den i en bokhandel, og den kunne jeg ikke unnlate å kjøpe med hjem. Den er fantastisk vakker, prydet med glitrende snøkrystaller på omslaget, skinninnbundet, og detaljrikt illustrert med en vakker snøprinsesse og dådyr på en nydelig blå bakgrunn. Den inneholder ikke mindre enn 100 fortellinger, med forfattere fra H.C. Andersen, Oscar Wilde, Charles Dickens, og eventyr med ukjente forfattere, tradisjonelle russiske eventyr, fortellinger fra Sverige, Norge og mange andre kulturer. Et fellestrekk med disse, er at mange av eventyrene og fortellingene kommer fra nordlige land, land der frost, is og vinterlandskaper er den hverdagslige realiteten. "Nøtteknekkeren" av Alexandre Dumas, "Snehvit og Rosenrød", "Piken med svovelstikkene" og "Et julemirakel" er noen av de klassiske fortellingene i denne vakkerheten.  

"The Snow Maiden" er et lite russisk eventyr, som også blir omtalt i "Snøbarnet" av Eowyn Ivey, og kanskje er den inspirert av "The Snow Maiden", hvor også et barnløst ektepar lager et snøbarn av snø, som blir levende, og blir til deres egen levende datter, et snøbarn, akkurat som i "Snøbarnet". Også i begge historiene tåler ikke datteren varme, på samme måte som i H.C. Andersens "Snømannen", som blir forelsket i en kakkelovn.

"The Snow Queen" er den første fortellingen i boka, som også er en del av tittelen på omslaget, skrevet av Hans Christian Andersen i 1844. Historien om Kay som blir lokket med hjem til den mektige snødronningens slott og om Gerdas lange reise for å hente tilbake den forsvunne broren sin. Denne praktboken er fylt av vakre eventyr og historier, 721 sider med underholdende og skjønn vinterlesing. 

"Stoner" av John Williams

Stoner av John Williams, originalt utgitt i 1965, 5/5 stjerner

Follow my blog with Bloglovin

Denne romanen har stått i bokhylla mi siden den kom ut i nytt opplag i 2014. Den er originalt utgitt i 1965, men blitt gjenutgitt, og den ble en stor hype og bestselger da den kom på ny. Den har fått stått så lenge ulest, siden den ikke har vekket særlig interesse før nå. Etterhvert la jeg merke til andres omtaler av boka, og måtte derfor gi den en sjanse. Og denne romanen, en vakkert skrevet sidevender, gav meg en unik leseopplevelse gjennom språket til forfatteren og gjennom å følge hovedpersonen gjennom et helt liv. Stoner er en roman som følger William Stoner fra da han vokser opp på den enkle gården i Missouri på slutten av 1800-tallet med sine hardt arbeidende foreldre, til hans første møte med universitetet der han starter på landbruksstudier, en ny verden han gradvis tilpasser seg til, hans første møte med Shakespeare som får han til å endre studieretning til engelsk litteratur, filosofi og historie, hans studiekamerater og deres vennskap, hans mentorer og kollegaer, hans karriere som professor ved universitetet, hans manipulerende kone, hans stillferdige datter og hans store kjærlighet. Romanens realisme kryper under huden din, og bergtar deg mens du leser. Denne boka er vanskelig å legge fra seg. 

"Hvem er du? En enkel sjel fra landet, slik du later som? Å, nei. Du er også blant de skrøpelige - du er drømmeren, galningen i en gal verden, vår egen Don Quijote uten sin Sancho, som gjør dine krumspring under en skyfri himmel."

"Han vandret mellom stablene på universitetsbiblioteket, blant tusenvis av bøker, åndet inn den innestengte lukten av skinn, stoff og tørre boksider som om det var eksotisk røkelse."

Språket er knakende godt, , og romanen er full av visdom og dype tanker. Krydret med symbolske besjelinger av naturen, dyster og lidelsesfull, er dette en roman om et liv som kunne ha vært så mye mer, så annerledes, så mye mer sorgløst... Men det er dunkelt fra side til side. Selvdestruktivt lar han seg behandle urettferdig av de han har rundt seg. Han lar ting glippe fra seg, han lar forholdet til datteren ødelegges av en maktsyk kone. Han lar omgivelsenes ubarmhjertighet avgjøre hans store kjærlighets skjebne. Han lar overlegne kollegaer tråkke over grensene hans, og påvirke hans karriere. Og han fordyper seg i arbeidet som om det er en trøst og flukt fra den tøffe, vonde hverdagen, privatlivet og familielivet som var helt skakkjørte. Som ikke gav de gleder de vanligvis skal kunne gjøre, og ting som ikke ble som han hadde håpet de skulle bli. 

"Kjærligheten lå der, under nummenheten, likegyldigheten og tapet intens og klar, den hadde alltid vært der."

Hans konfliktskyhet og måten han unngår konflikter på, starter ved at han unngår å verve seg i krigen, og unngåelsen av konflikter gjentar seg i flere affekter gjennom hele hans liv. Han velger heller å unngå konfliktene, og tar de konsekvensene de medfølger, fremfor å kjempe en kamp for seg og sitt. Urettferdigheten og misforståelsene han blir utsatt for, og å komme inn i hovedpersonens stille sinn, gjør at man får ekte medfølelse med hovedpersonen gjennom hele boka. Bortsett fra arbeidet hans, ble ingenting i livet hans av lykkelig art, og det eneste som gav ham lykke, mistet han.

"Mens han pusset de gamle plankene til bokhyllene og så den grove overflaten forsvinne, så det grå laget vike plass for det opprinnelige treet og til slutt framstå i sin rene struktur og tekstur - mens han reparerte møblene og plasserte dem i rommet, var det seg selv han langsomt ga form, det var seg selv han plasserte i en slags orden, det var seg selv han gjorde mulig."

Jeg sitter igjen med en følelse av at forfatteren ønsker å påpeke hvor kort livet er, hvor mye man har ugjort, hvor mye som er usagt, og som leser sitter man igjen med en tristhet som vedvarer etter romanens ende. Livet er skjørt og sårbart, og døden er et stadig tilbakevendende tema som en påminner gjennom romanen. Det er flere i hans liv og perifere krets som faller fra på forskjellige måter, naturlige og unaturlige dødsfall, og en stadig påminnelse om livets sårbarhet og den likegyldighet man gir det man tar for gitt. Man tar ikke alltid vare på de gode dagene, og når man er ung, ser man det ikke, og kan kaste de vekk på forskjellige måter. Leser man denne, må man være forberedt på den tristhet og melankoli som følger med. Du følger tett på hovedpersonen gjennom hans liv, kjenner på hans tap og de valg han tar. Etter å ha lest romanen, undret jeg på om William Stoner hadde et godt liv eller ikke, om han var tilfreds selv, og om han egentlig brydde seg om det, og hvorfor denne apatien til det vedvarte. Du føler virkelig sympati med hovedpersonen, som du følger i hans stille sinn. Dette er ingen feel-good bok. Dette er en bok som rører ved, og vekker tanker hos leseren, og det meste av det er tunghjertet.